Ut på tur aldri sur

Okei... da har jeg vært på farta i 1,5 døgn allerede, og det kjennes litt på kroppen. Er alltids litt styr når man skal reise langt, og attpåtil har delt opp reisa, så all bagasje må sjekkes ut og inn.

Flyet fra Rygge til Madrid gikk helt etter planen, og det var faktisk før tiden i Madrid. Og det va kanskje ikke så dumt. Selv om jeg hadde lagt inn god tid, fant jeg ut noe litt i overkant spennende når jeg ventet på bagasjen... Jeg hadde landa på terminal 1, og burde aller helst vært på terminal 4.. jaja.. det går sikkert greit, bare bagasjen kommer snart.... det varte og det rakk, for de var underbemannet. Tror det tok nærmere en time før første kofferten lå på båndet. Så da var det bare å smøre seg med tålmodighet og satse på at min sekk ville komme snart. Det gjorde den.. Fant veien ut, og fant gratisbuss til terminal 4. Hurra... Dette var jo lekende lett.. hmm.... Madrid flyplass er visst ikke så liten som den så ut som når vi fløy inn. Det tok 15 min med bussen. og så tok det ytterlige 20 min med både gange og undergrunnsbane før jeg i det hele tatt var på rett plass. Men da var det også greit.

Flyturen over dammen, var som den pleier å være... lang og kjedelig. Vel fremme i Peru presterer jeg å stille meg ved båndet som var merket Madrid. ventet.... og ventet... og ventet... hmmm..... ingenting igjen.... NEEEEEEEEEEEEEEEEEI........ og nå kjenner jeg at spanskkunsskapene kunne vært vesentlig bedre, for folk snakker da ikke engelsk må du skjønne.... Finner noen andre som var like desperate som meg selv, og vi finner ut at båndet som var merket med Madrid, slett ikke hadde bagasje fra LAN (flyselskapet jeg brukte) det kommer jo på bånd nr 2. Ja det er klart... det burde vi jo skjønt.... hahah.... men all bagasjen kom frem da i det minste. Så var det gjennom opptil flere sikkerhetskontroller, og så satt man plutselig og ventet igjen. For jeg skal vel ikke skryte på meg å ha det travelt her i Lima.. ikke mindre enn 13 t venting på en 2 t flytur. Bare å smøre seg med den berømte tålmodigheten igjen, og nyte stillheten mellom avgangene.