Dagene går fort når en har det moro. Det har vært to sene kvelder, derfor ingen blogging fra meg på noen dager.
Onsdagen var vel det vi kan kalle en interessant dag..... Både Carlos og jeg landa tidlig, og dermed så måtte vi finne på noe annet. Planen ble å finne Dechatlon, som da skulle være 1,5 time unna i byen Tarbes. Plotter inn på GPSen, og alt er bare velstand. Vi fant enkelt frem, og fikk shoppa litt nytt begge to. Så skulle vi hjem... Det skulle vise seg å ikke være så enkelt... Plotter in St. Lary (som er den nærmeste "byen" her vi bor) på den berømte GPSen, og den viser ca 1,5 t til vi er hjemme. Supert.... Vi kommer oss inn på motorveien, og kjører en god stund før vi får beskjed om å ta av. Det var dyrere denne veien, men vi tenker ikke stor over det noen av oss. Betaler og kjører videre etter direksjonene til frøkna på skjermen... Vi skjønner fort at dette er en annen vei enn vi kjørte i stad, men siden vi kjørte fra ett annet sted enn vi skulle, var det ingen som tenkte stort over det heller.. Det burde vi gjort.... etter å kommet frem, viser det seg at dette var en HELT annen St. Lary, enn den vi skulle til. Her var det fire hus og to mennesker..... Feilen ble etter litt mumling rettet opp, og det viser seg nå, at nå har vi plutselig TO timer å kjøre hjem.... snakk om generaltabbe i feil retning!! Det begynner å bli sent, og tid for middag. Så vi stopper ca halvveis og spiser en veldig god middag på en koselig restaurant langs veien... Resten av turen hjem gikk smertefritt og vi var hjemme ca kl 23.... Så kommer plutselig Carlos på at sekken hans fremdeles ligger i bilen, og går ut for å hente den.... så kommer det dårlige nyheter.... Sekken står igjen på restauranten!! Da ble det litt panikk i gården... vi hadde heldigvis kvitteringen med tlfnummer på, men vi kan ikke fransk, så da var det å vente på husvertene....
Etter litt om og men, får vi kontaktet restauranten, og bekreftet at sekken fremdeles står der, og at vi kan hente den torsdag morgen kl 9.
Så da ble det plutselig torsdag, og vi måtte tidlig opp for å rekke å hente sekken igjen. Vi var heldigvis litt tidlig ute, og vi fikk sekken og vi rakk tilbake til HQ og briefing! Ikke verst ;) Ellers så var det ikke så mye som skjedde i går.
I dag var det overskyet, og det var lenge tvil om det kom til å bli satt oppgave. Men vi reiste opp på start, og det ble satt en kort oppgave. Svake forhold i lufta, gjorde at mange ble satt tidlig på bakken. og da en friflyer (en som ikke er med i konkuransen) datt ned og skada seg ble oppgaven stoppa siden vi ventet helikopter inn i oppgaveruta.
Tror dette blir siste dagen min med flyging her i Pyrineene for denne gangen.. Da jeg planlegger å forflytte meg til Portugal i morgen. Blir fort veldig sent om jeg skal reise etter flyging. Vet ikke hvordan det ligger an med internett der jeg kommer, så kan ikke love blogging fremover.
Carpe diem!!
fredag 28. juni 2013
tirsdag 25. juni 2013
Task 2
I dag så alt så mye bedre ut. Det var skyfri himmel når vi våknet, og temperaturen var lang mer levlig. Var optimistisk på start, men så blir det sånn at jeg fløy superdårlig, og sto snart på landing. Superfrustrert!!!! Ikke bare bare dette stedet her. Termikken er trang, og den ligger tett på terrenget. Med ny vinge er ikke den letteste utfordringen. Men prøver igjen i morgen
mandag 24. juni 2013
Task 1
Da ble det faktisk flybart igjen, selv om det var tåkete på morgenen i dag også.
Kjenner jeg ikke stoler helt på vinga mi enda, og det vet den å utnytte, og vi diskuterer enda om hvem som er sjefen. Peaken fikk sagt klart i fra hva den gjør om jeg ikke følger godt nok med. Da bretter den nemlig pent inn det ene øret sitt, slik at jeg virkelig kjenner at jeg lever. Han gav meg en 30% kollaps som en liten forvarsel... Så her er det bare å ta tak og holde`n godt i øra! Jeg løste det hele helt greit. Det som føltes ut som en hel evighet mens jeg jobbet for å fikse dette. Tok i realiteten ca 2,5 sekund... Goproen fikk nemlig det hele på tape.... Sånn kan det gikk... Måtte ut av termikken noen sekunder for å være sikker på at jeg fortsatt kunne puste. Og så måtte jeg ha en peptalk med meg selv, og finne ut både hva som skjedde, og hvordan Signe syns dette var... Joda... antagelig ramla halve vinga ut av termikken. Signe ble ikke redd, men hadde en puls på 432,6 en liten stund. Men redd... nei igrunn ikke.
Siden det var litt smått turbulent inne ved ridgen, og jeg allerede begynte å komme litt lavt, la jeg meg utover... Det var antagelig dagens dummeste tabbe, for der var det bare tulletermikk, og det var umulig å komme over starthøyde igjen... Etter hvert så gav jeg rett og slett bare opp. Vet at det er utrolig dumt, da man i det man tenker tanken om å lande, så har man snart ikke noe valg. Så da landa jeg da....
Nye muligheter i morgen :)
Kjenner jeg ikke stoler helt på vinga mi enda, og det vet den å utnytte, og vi diskuterer enda om hvem som er sjefen. Peaken fikk sagt klart i fra hva den gjør om jeg ikke følger godt nok med. Da bretter den nemlig pent inn det ene øret sitt, slik at jeg virkelig kjenner at jeg lever. Han gav meg en 30% kollaps som en liten forvarsel... Så her er det bare å ta tak og holde`n godt i øra! Jeg løste det hele helt greit. Det som føltes ut som en hel evighet mens jeg jobbet for å fikse dette. Tok i realiteten ca 2,5 sekund... Goproen fikk nemlig det hele på tape.... Sånn kan det gikk... Måtte ut av termikken noen sekunder for å være sikker på at jeg fortsatt kunne puste. Og så måtte jeg ha en peptalk med meg selv, og finne ut både hva som skjedde, og hvordan Signe syns dette var... Joda... antagelig ramla halve vinga ut av termikken. Signe ble ikke redd, men hadde en puls på 432,6 en liten stund. Men redd... nei igrunn ikke.
Siden det var litt smått turbulent inne ved ridgen, og jeg allerede begynte å komme litt lavt, la jeg meg utover... Det var antagelig dagens dummeste tabbe, for der var det bare tulletermikk, og det var umulig å komme over starthøyde igjen... Etter hvert så gav jeg rett og slett bare opp. Vet at det er utrolig dumt, da man i det man tenker tanken om å lande, så har man snart ikke noe valg. Så da landa jeg da....
Nye muligheter i morgen :)
søndag 23. juni 2013
tåke...
Jeg fikk med meg Carlos og Patricia (hun er fra Mexico) og dro på sigthtseeing. Vi startet i st. lary, som er det nærmeste vi kan komme en by her, men det er ikke stort større en Stokke sentrum, så var ikke så mye å se på.
Så bar det på tur med bilen igjen, og kjørte oppover en fjellside, og der fant vi forholdsvis mye snø, og folk med ski på bena! Sånn er det å ha sommer i Europa! Men turen var veldig fin, og vi fikk tatt litt bilder.
Ikke den mest spennende dagen, men en fin dag med dårlig sikt!
Fullmåne i går før tåka kom sigende igjen, bare minutter etter at bildet var tatt
Patty og Carlos i St Lary
Snøhule!! :)
Snø
lørdag 22. juni 2013
Ny dag nye muligheter
Når klokka ringte i dag tenkte jeg med meg selv, i dag skal jeg fly!! og så åpnet jeg øynene, og så rett ut i tåkehavt... fillærn... vel vel... På med klærne og innta frokost, og det så faktisk litt lysere ut ute. Så da var det å finne ut hvor vi skulle og sette oss i bilen og finne HQ. Der var det satt opp busser, og plutselig sto vi på start og var klare!!
Det skulle vise seg å være en svak dag, med forholdsvis rotete bobler. Ikke egentlig turbulent, men rotete. Brukte litt tid på å bli enig med vingen min, om hvem som skulle bestemme, men vi ble enige etter hvert og da gikk alt så meget bedre. Skrudde termikk og koste meg i ca en time, før kroppslige behov meldte seg og det var mest fornuftig å lande. Dette er en langt mer krevende vinge å fly, og det krever at jeg er mye mer fokusert enn det jeg pleier å være. Så får vi se hvordan det går. Det går i hvertfall ikke an å la tankene fly sin egen vei lenger :) I morgen ser det ut til å bli litt for mye vind, men vi er optimistisk en stund til.
Det skulle vise seg å være en svak dag, med forholdsvis rotete bobler. Ikke egentlig turbulent, men rotete. Brukte litt tid på å bli enig med vingen min, om hvem som skulle bestemme, men vi ble enige etter hvert og da gikk alt så meget bedre. Skrudde termikk og koste meg i ca en time, før kroppslige behov meldte seg og det var mest fornuftig å lande. Dette er en langt mer krevende vinge å fly, og det krever at jeg er mye mer fokusert enn det jeg pleier å være. Så får vi se hvordan det går. Det går i hvertfall ikke an å la tankene fly sin egen vei lenger :) I morgen ser det ut til å bli litt for mye vind, men vi er optimistisk en stund til.
fredag 21. juni 2013
Frankrike
All right!! Etter en lang dag i går, og en halvlang en i dag, er jeg endelig på plass på hotellet i Frankrike, klar som ett egg for PWC.
Dagen i går foregikk stort sett i bilen. Ikke så lange kjøreturen egentlig, men skulle til Barcelona og plukke opp Carlos. Mer om det litt senere, første ting først. Siden jeg hadde god tid kjørte jeg en omvei for å finne en strand. Etter en lang diskusjon med Magda (GPSen) ble vi til slutt enige om hvor det var mulig å kjøre. Men jeg tror likevel hun var litt fornærma på meg fordi jeg ikke var fornøyd med veien hun valgte, så hun geleida meg riktignok til ei strand, men det var en nudiststrand. jaja... eeeh... hva nå da... Siden jeg var mest ute etter å bevege meg litt, så tuslet jeg på veien bak stranda.. og etter en god gåtur, fant jeg området for mer påkledde mennesker. Skal glatt innrømme at jeg var litt mer komfertabel der :)
Hadde ikke tid til å være der så lenge, siden flyet til Carlos snart var på bakken. Og med min angst for store byer og kjøring, ville jeg være ute i litt god tid. Trafikken var mye mindre enn jeg fryktet, og snart så jeg skiltet til Terminal 1. Parkeringsskiltet fant jeg også lett, men SÅ... Parkeringshuset var så digert at jeg er sikker på at Torp flyplass med alt kunne fått plass inni. Så jeg fikk litt panikk, og parkerte på første og beste plass, og tok bilde av nummereringen slik at jeg kanskje skulle klare å finne tilbake, og evt spørre om hjelp ved behov. Men nå viser det seg slik, at god merking, og god planlegging når de bygger slike byggverk, gjorde det forholdsvis enkelt å finne både Carlos, og tilbake til bilen.
Dagen i dag har vært våt, og det er jo forsåvidt greit når man likevel skal kjøre... Etter mye diskusjon, både oss i mellom, og to GPSer som var langt fra enige om hvor vi skulle, fant vi nå frem til plassen vi skulle bo. Et lite hus oppi ei fjellside med rom. Det ser igrunn litt stusselig ut fra utsiden, men rommet vakte oppsikt. Fantastisk fint rom, og et luksuriøst bad med massasjedusj!!! Her kan jeg klare å trives :)
Husfrua lager middag, og den blir servert nå kl 20 :) På tide å avslutte å skrive da med andre ord..
Enjoy!
Dagen i går foregikk stort sett i bilen. Ikke så lange kjøreturen egentlig, men skulle til Barcelona og plukke opp Carlos. Mer om det litt senere, første ting først. Siden jeg hadde god tid kjørte jeg en omvei for å finne en strand. Etter en lang diskusjon med Magda (GPSen) ble vi til slutt enige om hvor det var mulig å kjøre. Men jeg tror likevel hun var litt fornærma på meg fordi jeg ikke var fornøyd med veien hun valgte, så hun geleida meg riktignok til ei strand, men det var en nudiststrand. jaja... eeeh... hva nå da... Siden jeg var mest ute etter å bevege meg litt, så tuslet jeg på veien bak stranda.. og etter en god gåtur, fant jeg området for mer påkledde mennesker. Skal glatt innrømme at jeg var litt mer komfertabel der :)
Hadde ikke tid til å være der så lenge, siden flyet til Carlos snart var på bakken. Og med min angst for store byer og kjøring, ville jeg være ute i litt god tid. Trafikken var mye mindre enn jeg fryktet, og snart så jeg skiltet til Terminal 1. Parkeringsskiltet fant jeg også lett, men SÅ... Parkeringshuset var så digert at jeg er sikker på at Torp flyplass med alt kunne fått plass inni. Så jeg fikk litt panikk, og parkerte på første og beste plass, og tok bilde av nummereringen slik at jeg kanskje skulle klare å finne tilbake, og evt spørre om hjelp ved behov. Men nå viser det seg slik, at god merking, og god planlegging når de bygger slike byggverk, gjorde det forholdsvis enkelt å finne både Carlos, og tilbake til bilen.
Dagen i dag har vært våt, og det er jo forsåvidt greit når man likevel skal kjøre... Etter mye diskusjon, både oss i mellom, og to GPSer som var langt fra enige om hvor vi skulle, fant vi nå frem til plassen vi skulle bo. Et lite hus oppi ei fjellside med rom. Det ser igrunn litt stusselig ut fra utsiden, men rommet vakte oppsikt. Fantastisk fint rom, og et luksuriøst bad med massasjedusj!!! Her kan jeg klare å trives :)
Husfrua lager middag, og den blir servert nå kl 20 :) På tide å avslutte å skrive da med andre ord..
Enjoy!
onsdag 19. juni 2013
Nok en dag på veien
Ut på tur aldri sur. Spratt ut av senga i 8 tiden i dag, etter at jeg drømte at skulle på jobb og hadde forsovet meg... brukte derfor noen sekunder etter at jeg åpna øya, for å i det hele tatt skjønne hvor jeg var. Fikk meg frokost med tysk betongbrød. Jammen godt jeg bare tok en skive, for dette var tungt fordøylig.. ble stappmett :)
Veien i dag ble litt uventet sightseeing rundt på den tyske landsbygda. Motorveien var nemlig plutselig stengt, så da var det bare å henge på trafikken i skikkelig sneglefart... GPSen skjønner jo ikke at veien er stengt, og at den må finne en ANNEN rute.. Neida.... "snu når det er mulig"... men det hjelper jo ikke. Godt det ikke var midt på natta og ingen trafikk, for det var tydeligvis mange andre som visste hvor vi skulle. Måtte vel gjennom 2 eller 3 bitte små tettsteder, og noen mil i ingenmannsland, før jeg plutselig var på motorvei igjen. Men denne gangen var nesa vendt nordover... fillærn... dette må jo være feil.... oouæææh.... Hva nå da???? Men GPSen har tydeligvis litt peiling, for jeg var snart rettvendt igjen, og resten av dagen gikk helt fint. Litt mer trafikk enn i går, men helt greit. Det var jo bare forbi de store byene at det gikk litt sakte en stund.
Når det igjen ble tid for å finne ett sted å sove for natten, plotta jeg inn nærmeste campingplass (juhu). Ble geleida inn i ingenmannsland igjen, og veien ble bare smalere og smalere, før GPSen mente jeg hadde passert, og var klar for å sende meg ut på motorveien igjen for videre kjøring sørover... Soving er tydeligvis oppskrytt...
Okei... er plassen så liten at den ikke syns når jeg tilsyelatende skal vite hvor den er, er det kanskje ikke så mye å satse på.... Men på min leit, finner jeg ett forholdsvis billig hotell. Her er det spart på absolutt alt. Rommet er ett lite bøttekott, do og dusj finner man på gangen. Jeje... funker greit for ei natt. Skal jo videre i morgen igjen :) Og i morgen møter jeg på Carlos :D
Veien i dag ble litt uventet sightseeing rundt på den tyske landsbygda. Motorveien var nemlig plutselig stengt, så da var det bare å henge på trafikken i skikkelig sneglefart... GPSen skjønner jo ikke at veien er stengt, og at den må finne en ANNEN rute.. Neida.... "snu når det er mulig"... men det hjelper jo ikke. Godt det ikke var midt på natta og ingen trafikk, for det var tydeligvis mange andre som visste hvor vi skulle. Måtte vel gjennom 2 eller 3 bitte små tettsteder, og noen mil i ingenmannsland, før jeg plutselig var på motorvei igjen. Men denne gangen var nesa vendt nordover... fillærn... dette må jo være feil.... oouæææh.... Hva nå da???? Men GPSen har tydeligvis litt peiling, for jeg var snart rettvendt igjen, og resten av dagen gikk helt fint. Litt mer trafikk enn i går, men helt greit. Det var jo bare forbi de store byene at det gikk litt sakte en stund.
Når det igjen ble tid for å finne ett sted å sove for natten, plotta jeg inn nærmeste campingplass (juhu). Ble geleida inn i ingenmannsland igjen, og veien ble bare smalere og smalere, før GPSen mente jeg hadde passert, og var klar for å sende meg ut på motorveien igjen for videre kjøring sørover... Soving er tydeligvis oppskrytt...
Okei... er plassen så liten at den ikke syns når jeg tilsyelatende skal vite hvor den er, er det kanskje ikke så mye å satse på.... Men på min leit, finner jeg ett forholdsvis billig hotell. Her er det spart på absolutt alt. Rommet er ett lite bøttekott, do og dusj finner man på gangen. Jeje... funker greit for ei natt. Skal jo videre i morgen igjen :) Og i morgen møter jeg på Carlos :D
tirsdag 18. juni 2013
Ut på tur igjen
Chileferden fikk en brå avslutning med sykdom og hjemreise, men nå er reiseskoa tilbake på bena, og jeg er på farta igjen.
Denne gangen er det Europa som skal bli litt utrygg under mine ekspedisjoner.
Jeg reiste hjemmefra i dag tidlig, og satt meg på båten til Danmark. Det er fortsatt pyton kjedelig å ta ferje, men det må nå til... Alternativet er å kjøre rundt, og ikke så moro det heller.
Dagen i dag har gått veldig bra, sola skinner, og det har bare blitt varmere og varmere jo lenger sør jeg har kommet... tror det viste 34 grader på det meste før sola gikk ned, og det nærmet seg litt mer levelige temperaturer ute
det skulle vise seg at det ikke bare var lett å få ett sted å sove. Tenkte å holde meg unna hotellene som ligger på motorveien, da de erfaringsmessig er ganske dyre. Så da er det bare å ta av og finne ett tettsted. Første forsøk plotta inn på gpsen, men det viste seg å være stengt. En tysker pekte og forklarte... joda.. skjønte at det var stengt.. Tror faktisk det var nedlagt. men med min tysk, så er det ikke så godt å vite hva han prøvde å fortelle.
forsøk nr 2, var nok en stengt dør. Men da var det bare 100 meter til neste dør, og der slapp jeg inn. Dama i resepsjonen var litt bekymra for hvor mange jeg var, men jeg ser ikke helt hva hun var så bekymra for, for jeg har fått rom i toppetasjen, med en dobbeltseng og en ekstraseng... så i natt kan jeg sove masse :D Ikke det mest luksuriøse hotellet jeg har vært på, men rent og pent i hvertfall. http://www.hotel-linden.de/
I morgen er det å sette seg i bilen igjen, og se hvor langt jeg kommer da. Planen er minst 7 timer bak rattet, og så får vi se hvor jeg ender opp i morgen kveld :)
Denne gangen er det Europa som skal bli litt utrygg under mine ekspedisjoner.
Jeg reiste hjemmefra i dag tidlig, og satt meg på båten til Danmark. Det er fortsatt pyton kjedelig å ta ferje, men det må nå til... Alternativet er å kjøre rundt, og ikke så moro det heller.
Dagen i dag har gått veldig bra, sola skinner, og det har bare blitt varmere og varmere jo lenger sør jeg har kommet... tror det viste 34 grader på det meste før sola gikk ned, og det nærmet seg litt mer levelige temperaturer ute
det skulle vise seg at det ikke bare var lett å få ett sted å sove. Tenkte å holde meg unna hotellene som ligger på motorveien, da de erfaringsmessig er ganske dyre. Så da er det bare å ta av og finne ett tettsted. Første forsøk plotta inn på gpsen, men det viste seg å være stengt. En tysker pekte og forklarte... joda.. skjønte at det var stengt.. Tror faktisk det var nedlagt. men med min tysk, så er det ikke så godt å vite hva han prøvde å fortelle.
forsøk nr 2, var nok en stengt dør. Men da var det bare 100 meter til neste dør, og der slapp jeg inn. Dama i resepsjonen var litt bekymra for hvor mange jeg var, men jeg ser ikke helt hva hun var så bekymra for, for jeg har fått rom i toppetasjen, med en dobbeltseng og en ekstraseng... så i natt kan jeg sove masse :D Ikke det mest luksuriøse hotellet jeg har vært på, men rent og pent i hvertfall. http://www.hotel-linden.de/
I morgen er det å sette seg i bilen igjen, og se hvor langt jeg kommer da. Planen er minst 7 timer bak rattet, og så får vi se hvor jeg ender opp i morgen kveld :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)