mandag 24. juni 2013

Task 1

Da ble det faktisk flybart igjen, selv om det var tåkete på morgenen i dag også.
Kjenner jeg ikke stoler helt på vinga mi enda, og det vet den å utnytte, og vi diskuterer enda om hvem som er sjefen. Peaken fikk sagt klart i fra hva den gjør om jeg ikke følger godt nok med. Da bretter den nemlig pent inn det ene øret sitt, slik at jeg virkelig kjenner at jeg lever. Han gav meg en 30% kollaps som en liten forvarsel... Så her er det bare å ta tak og holde`n godt i øra! Jeg løste det hele helt greit. Det som føltes ut som en hel evighet mens jeg jobbet for å fikse dette. Tok i realiteten ca 2,5 sekund... Goproen fikk nemlig det hele på tape.... Sånn kan det gikk... Måtte ut av termikken noen sekunder for å være sikker på at jeg fortsatt kunne puste. Og så måtte jeg ha en peptalk med meg selv, og finne ut både hva som skjedde, og hvordan Signe syns dette var... Joda... antagelig ramla halve vinga ut av termikken. Signe ble ikke redd, men hadde en puls på 432,6 en liten stund. Men redd... nei igrunn ikke.
Siden det var litt smått turbulent inne ved ridgen, og jeg allerede begynte å komme litt lavt, la jeg meg utover... Det var antagelig dagens dummeste tabbe, for der var det bare tulletermikk, og det var umulig å komme over starthøyde igjen... Etter hvert så gav jeg rett og slett bare opp. Vet at det er utrolig dumt, da man i det man tenker tanken om å lande, så har man snart ikke noe valg. Så da landa jeg da....

Nye muligheter i morgen :)

1 kommentar:

  1. Pappa sier: Godt ikke vi var der. Vi hadde nok hatt høyere puls enn deg hadde vi sett deg. Ellers følger vi med på PC`n når vi har tid. Nokså stilig i grunnen. Lykke til videre.
    Klem fra mamma og pappa.

    SvarSlett